Lyrics

Here are some of my lyrics.

Kall Ho Tebake

Æ begynte å kall ho tebake, den jenta æ engang va.

Ho som ælska livet, å dansa istede før å gå

Den jenta me stjærna i øyan, som valgte modig over frykt.

Ho som sto sterkt i stormen, og så løysning dær andre ga opp.

Æ prøvde å spæll musikk, i håp om å få ho ut.

Æ leita ætter vakre øyeblikk, så ho ville føl sæ trygg.

Før æ veste ho va dær inne et sted,

og ho trængte min gohet og omsorg

før å kom tebake t overflata igjæn....

Æ begynte å kall ho tebake, den jenta æ engang va.

Ho som ælska livet, å dansa istede før å gå.

Søvnlause netter, ligg våken tænk på dæ

får ikkje søv, ka har du gjort me mæ

Tili morran, ennu våken

kjenn att sola skin på mæ

Du fyll kroppen min me sødme

og hodet mitt me dæ

Får'kje søv, ka har du gjort me mæ

Det va ikkje planlagt, d sku ikkje skje

æ va på en bra plass, hadd gått videre

Men du holdt så godt omkreng mæ

reiv muran mine ner

E'kje redd før å vis dæ ken mæ e

Søvnlause netter, ligg våken tænk på dæ

får ikkje søv, ka har du gjort me mæ

Stjernelys

Æ har tilbrakt nok tid i mørke,

tel å kjenn d intimt,

d har aldri skræmt mæ,

men brakt mæ hit.

Æ har så mye, av mørke i mæ,

men æ bær på håpet,

som stjærne som bryt gjænnom mørke.

Dæffør vil ingenting, du sir eller gjør,

send mæ på flukt.

Del me mæ ditt mørke,

dine skygga, dine sår,

æ vil ælsk dæ desto mere

æ har stjernelys å del.

Før Livet

Hadde længe gått å tænkt på, ka æ skulle si,

men veste ikkje heilt kor æ sku bynn.

Skulle kanskje bærre sagt d, sånn som d va,

men va'kje alltid at æ nådde inn

Ga av heile mæ, men stod igjæn me åpne sår,

kor va du da æ trængt at du va nær.

sei'kje at d va din feil, æ klandra ikkje dæ,

veit at også du har dine arr.

Ska ta tebake alt æ ga, æ ska bynn å lev,

vil bli den som æ va en gang

Før livet blei alvorlig

Huska ikkje længre, kordan d va å vær mæ skjøl,

mesta mæ å den som æ va før.

Kler av mæ kokongen som har beskytta mæ,

før den føles meir som hinder og besvær.

Ska ta tebake alt æ ga, æ ska bynn å lev,

vil vær den som æ va en gang

Før livet blei alvorlig

Har tatt tebake alt æ ga, æ har bynnt å lev,

nu e æ den æ va en gang,

Før livet blei alvorlig

HÅP

Førtæl mæ ka om smærten,

den du kjenn på nu

egentlig e meint å gjør dæ stærkar.

Æ veit d høres hardt ut,

men d e som d e

æ lova dæ en dag når du toppen

da vil du førstå.

Førtæll mæ dine hæmligheta

og ka som skræm dæ mæst

når mørke sluk lyset dett å dræg dæ under.

Før æ ser dæ,

æ ser kem du egentlig e

Fins et håp i enden av tunellen

å æ tar dæ imot.

Førtæll mæ ka om smærten

den du kjenn på nu

egentlig e meint å gjør dæ stærkar

Vakkert Ufærdi

Du kom som, en austavind
resta mæ laus og kyssa mæ fri.
Laga ei sprekk, i rustningen min
dær lyset fikk slæpp inn.

Men va d, aldri rætt timing
kryssa vi kværandre i mørket.
Som to skute, på kvær vårres vei
på leiting ætter rætt lei.

Kanskje alt vi va meint å vær, va vakkert ufærdi.
Førdi vi va ei historie, ei historie uten ende.

Du har satt dæ fast i hjærte mett
å dær vil du alltid vær,
men hjærte mett e stort, æ har plass
du kan vær dær så længe du træng.

HÅP

Førtæl mæ ka om smærten,

den du kjenn på nu

egentlig e meint å gjør dæ stærkar.

Æ veit d høres hardt ut,

men d e som d e

æ lova dæ en dag når du toppen

da vil du førstå.

Førtæll mæ dine hæmligheta

og ka som skræm dæ mæst

når mørke sluk lyset dett å dræg dæ under.

Før æ ser dæ,

æ ser kem du egentlig e

Fins et håp i enden av tunellen

å æ tar dæ imot.

Førtæll mæ ka om smærten

den du kjenn på nu

egentlig e meint å gjør dæ stærkar