Tekster
Her finner du noen av tekstene mine.
Kall Ho Tebake
Æ begynte å kall ho tebake, den jenta æ engang va.
Ho som ælska livet, å dansa istede før å gå
​
Den jenta me stjærna i øyan, som valgte modig over frykt.
Ho som sto sterkt i stormen, og så løysning dær andre ga opp.
​
Æ prøvde å spæll musikk, i håp om å få ho ut.
Æ leita ætter vakre øyeblikk, så ho ville føl sæ trygg.
​
Før æ veste ho va dær inne et sted,
og ho trængte min gohet og omsorg
før å kom tebake t overflata igjæn....
​
Æ begynte å kall ho tebake, den jenta æ engang va.
Ho som ælska livet, å dansa istede før å gå.
Søvnlause netter, ligg våken tænk på dæ
får ikkje søv, ka har du gjort me mæ
​
Tili morran, ennu våken
kjenn att sola skin på mæ
Du fyll kroppen min me sødme
og hodet mitt me dæ
​
Får'kje søv, ka har du gjort me mæ
​
Det va ikkje planlagt, d sku ikkje skje
æ va på en bra plass, hadd gått videre
​
Men du holdt så godt omkreng mæ
reiv muran mine ner
E'kje redd før å vis dæ ken mæ e
​
Søvnlause netter, ligg våken tænk på dæ
får ikkje søv, ka har du gjort me mæ
​
Stjernelys
Æ har tilbrakt nok tid i mørke,
tel å kjenn d intimt,
d har aldri skræmt mæ,
men brakt mæ hit.
​
Æ har så mye, av mørke i mæ,
men æ bær på håpet,
som stjærne som bryt gjænnom mørke.
​
Dæffør vil ingenting, du sir eller gjør,
send mæ på flukt.
​
Del me mæ ditt mørke,
dine skygga, dine sår,
æ vil ælsk dæ desto mere
æ har stjernelys å del.
Før Livet
Hadde længe gått å tænkt på, ka æ skulle si,
men veste ikkje heilt kor æ sku bynn.
Skulle kanskje bærre sagt d, sånn som d va,
men va'kje alltid at æ nådde inn
​
Ga av heile mæ, men stod igjæn me åpne sår,
kor va du da æ trængt at du va nær.
sei'kje at d va din feil, æ klandra ikkje dæ,
veit at også du har dine arr.
​
Ska ta tebake alt æ ga, æ ska bynn å lev,
vil bli den som æ va en gang
Før livet blei alvorlig
​
Huska ikkje længre, kordan d va å vær mæ skjøl,
mesta mæ å den som æ va før.
Kler av mæ kokongen som har beskytta mæ,
før den føles meir som hinder og besvær.
​
Ska ta tebake alt æ ga, æ ska bynn å lev,
vil vær den som æ va en gang
Før livet blei alvorlig
​
Har tatt tebake alt æ ga, æ har bynnt å lev,
nu e æ den æ va en gang,
Før livet blei alvorlig
HÅP
Førtæl mæ ka om smærten,
den du kjenn på nu
egentlig e meint å gjør dæ stærkar.
Æ veit d høres hardt ut,
men d e som d e
æ lova dæ en dag når du toppen
da vil du førstå.
​
Førtæll mæ dine hæmligheta
og ka som skræm dæ mæst
når mørke sluk lyset dett å dræg dæ under.
Før æ ser dæ,
æ ser kem du egentlig e
Fins et håp i enden av tunellen
å æ tar dæ imot.
​
Førtæll mæ ka om smærten
den du kjenn på nu
egentlig e meint å gjør dæ stærkar
​
Vakkert Ufærdi
Du kom som, en austavind
resta mæ laus og kyssa mæ fri.
Laga ei sprekk, i rustningen min
dær lyset fikk slæpp inn.
Men va d, aldri rætt timing
kryssa vi kværandre i mørket.
Som to skute, på kvær vårres vei
på leiting ætter rætt lei.
Kanskje alt vi va meint å vær, va vakkert ufærdi.
Førdi vi va ei historie, ei historie uten ende.
Du har satt dæ fast i hjærte mett
å dær vil du alltid vær,
men hjærte mett e stort, æ har plass
du kan vær dær så længe du træng.
I Hæmlighet
Æ ælska dæ i hæmlighet
heilt stille, veit du d?
Tør ikkje å sei d høgt,
e redd du spreng avsted.
​
Hadde lova mæ skjøl
sku'kje fall før dæ
men så spælte du på strænga
som nådde inn t mæ
​
​
Æ ælska dæ ubetinga
d'e sånn d e
Du ei heile hjærte mett
ka vil du gjør me d?
​
Førventa ikkje nå av dæ,
men om d ikkje e oss to
Kan du avvis mæ førsektig
la mæ gå gje mæ ro
​​
​
Æ ælska dæ i hæmlighet
heilt stille veit du d?
Du ei heile hjærte mett
ka vil du gjør me d?