DÍS
Tekster
Her finner du noen av tekstene mine.
Søvnlause netter, ligg våken tænk på dæ
får ikkje søv, ka har du gjort me mæ
Tili morran, ennu våken
kjenn att sola skin på mæ
Du fyll kroppen min me sødme
og hodet mitt me dæ
Får'kje søv, ka har du gjort me mæ
Det va ikkje planlagt, d sku ikkje skje
æ va på en bra plass, hadd gått videre
Men du holdt så godt omkreng mæ
reiv muran mine ner
E'kje redd før å vis dæ ken mæ e
Søvnlause netter, ligg våken tænk på dæ
får ikkje søv, ka har du gjort me mæ
Stjernelys
Æ har tilbrakt nok tid i mørke,
tel å kjenn d intimt,
d har aldri skræmt mæ,
men brakt mæ hit.
Æ har så mye, av mørke i mæ,
men æ bær på håpet,
som stjærne som bryt gjænnom mørke.
Dæffør vil ingenting, du sir eller gjør,
send mæ på flukt.
Del me mæ ditt mørke,
dine skygga, dine sår,
æ vil ælsk dæ desto mere
æ har stjernelys å del.
Kall Ho Tebake
Æ begynte å kall ho tebake, den jenta æ engang va.
Ho som ælska livet, å dansa istede før å gå
Den jenta me stjærna i øyan, som valgte modig over frykt.
Ho som sto sterkt i stormen, og så løysning dær andre ga opp.
Æ prøvde å spæll musikk, i håp om å få ho ut.
Æ leita ætter vakre øyeblikk, så ho ville føl sæ trygg.
Før æ veste ho va dær inne et sted,
og ho trængte min gohet og omsorg
før å kom tebake t overflata igjæn....
Æ begynte å kall ho tebake, den jenta æ engang va.
Ho som ælska livet, å dansa istede før å gå.
Før Livet
Hadde længe gått å tænkt på, ka æ skulle si,
men veste ikkje heilt kor æ sku bynn.
Skulle kanskje bærre sagt d, sånn som d va,
men va'kje alltid at æ nådde inn
Ga av heile mæ, men stod igjæn me åpne sår,
kor va du da æ trængt at du va nær.
sei'kje at d va din feil, æ klandra ikkje dæ,
veit at også du har dine arr.
Ska ta tebake alt æ ga, æ ska bynn å lev,
vil bli den som æ va en gang
Før livet blei alvorlig
Huska ikkje længre, kordan d va å vær mæ skjøl,
mesta mæ å den som æ va før.
Kler av mæ kokongen som har beskytta mæ,
før den føles meir som hinder og besvær.
Ska ta tebake alt æ ga, æ ska bynn å lev,
vil vær den som æ va en gang
Før livet blei alvorlig
Har tatt tebake alt æ ga, æ har bynnt å lev,
nu e æ den æ va en gang,
Før livet blei alvorlig
HÅP
Førtæl mæ ka om smærten,
den du kjenn på nu
egentlig e meint å gjør dæ stærkar.
Æ veit d høres hardt ut,
men d e som d e
æ lova dæ en dag når du toppen
da vil du førstå.
Førtæll mæ dine hæmligheta
og ka som skræm dæ mæst
når mørke sluk lyset dett å dræg dæ under.
Før æ ser dæ,
æ ser kem du egentlig e
Fins et håp i enden av tunellen
å æ tar dæ imot.
Førtæll mæ ka om smærten
den du kjenn på nu
egentlig e meint å gjør dæ stærkar
Vakkert Ufærdi
Du kom som, en austavind
resta mæ laus og kyssa mæ fri.
Laga ei sprekk, i rustningen min
dær lyset fikk slæpp inn.
Men va d, aldri rætt timing
kryssa vi kværandre i mørket.
Som to skute, på kvær vårres vei
på leiting ætter rætt lei.
Kanskje alt vi va meint å vær, va vakkert ufærdi.
Førdi vi va ei historie, ei historie uten ende.
Du har satt dæ fast i hjærte mett
å dær vil du alltid vær,
men hjærte mett e stort, æ har plass
du kan vær dær så længe du træng.
I Hæmlighet
Æ ælska dæ i hæmlighet
heilt stille, veit du d?
Tør ikkje å sei d høgt,
e redd du spreng avsted.
Hadde lova mæ skjøl
sku'kje fall før dæ
men så spælte du på strænga
som nådde inn t mæ
Æ ælska dæ ubetinga
d'e sånn d e
Du ei heile hjærte mett
ka vil du gjør me d?
Førventa ikkje nå av dæ,
men om d ikkje e oss to
Kan du avvis mæ førsektig
la mæ gå gje mæ ro
Æ ælska dæ i hæmlighet
heilt stille veit du d?
Du ei heile hjærte mett
ka vil du gjør me d?